Noen forklarende ord om skriftemål og gudstjenesten på askeonsdag, 2. mars
Hva er en skriftemålsgudstjeneste?
Det 2. mars kl. 19.00 inviterer Sirdal menighet til en skriftemålsgudstjeneste i Tonstad kyrkje, men hva er egentlig dette?
Det finnes mange klisjeer og rare rykter om hva det betyr «å skrifte». Som regel har skriftemålet en litt latterlig bismak, eller det finnes en del fordommer om det, som for eksempel:
- Skriftemål finnes bare i den katolske kirken
- Kristne kan ikke leve et fritt liv fordi alt er forbudt, synd og må skriftes fordi Gud ellers blir sint og fornærmet
- Knapt noen går til skriftemål uansett
- Skriftemål er ukjent, gammeldags, skummelt og flaut
Vi har sett filmer der mennesker sitter i skriftestolen og forteller om syndige tanker og gjerninger, som da får ti Fadervår eller femten Ave Maria som straff for et lystent blikk til en vakker gutt eller ei vakker jente, men dette er bare klisjeer.
Det stemmer at den katolske kirken har en litt annen forståelse og et mye større fokus på skriftemål enn den protestantiske, men det betyr ikke at det ikke finnes. I nesten alle gudstjenester bekjenner vi sammen: «Gud, vær meg nådig! Tilgjev meg mi synd for Jesu Kristi skyld. Skap i meg et reint hjarte, og gjev meg kraft til nytt liv ved din heilage Ande.»
Martin Luther har reformert skriftemålet, men ikke avskaffet det av en veldig god grunn.
At ikke alt går strykefritt i livet er en dagligdags menneskelig erfaring. Vi står i konflikter, havner i dilemmaer, vi skjønner at vi ikke er perfekte. Dette går ofte i hop med skyldfølelser som kan legge seg på oss som tunge byrder og, noen av disse byrdene bærer vi på livslangt eller fortrenger de så godt som mulig.
Skriftemål betyr ikke at det finnes noe juridisk mellom Gud og oss eller lover og regler som må oppfylles for å ikke få konsekvenser. Jeg vil gjerne betegne skriftemål som sjelesorg. Her kan jeg legge frem for Gud alt det som tynger livet mitt. Det er nesten som en skikkelig vårrengjøring i hodet vårt eller i sjelen vår.
Skriftemål er ikke trangt, men frigjørende. Det kan skje at jeg plutselig er klar for å begynne på en samtale jeg skulle hatt for lenge siden, eller at jeg kan strekke ut hånden til tross for at jeg ikke hadde tenkt at jeg kunne det. Noen ganger trenger jeg bare å bli kvitt alle disse små bekymringene som også kan oppsummeres til en større ting.
Det er tre ting jeg vil sammenligne skriftemål med:
- Skriftemål er liksom en søppelplass hvor jeg kan kvitte meg med alt som ble for tungt å bære på.
- Skriftemål kan føles som et spa hvor jeg kommer uthvilt og renset ut, hvor jeg har fred med meg selv og Gud som elsker meg for den jeg er.
- Skriftemål er som et treningssenter hvor jeg kan trene styrke, mot og selvtillit. Det fører til at jeg kan endre på det som trenges.
Skriftemål kan skje enten i en gudstjeneste eller i en personlig samtale som kan avtales med presten til enhver tid. Presten har taushetsplikt om alt som blir sagt under disse samtalene.
Velkommen til årets skriftemålsgudstjeneste hvor alle får anledning til å legge vekk det som gjør livet tungt. Vi legger opp til en bønnevandring hvor dette kan gjøres fysisk på forskjellige stasjoner og til personlige samtaler med presten. Alt dette skjer i en stor frihet hvor ingen må føle seg presset til å gjøre noe én ikke ønsker.
«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» Matt 11,28